Kjære postbud min due

Æ har herved skrevve ca 50 postkort og brev te familie og vænna heim i Norge.
Ska æ vær fullstendig ærlig må æ sei at æ e litt skuffa over ka æ har fått i retur. Men nånting har æ da fått, og her kjæm det post-te-Kristin-Wall of Fame:
Bestevenninne Solveig: brev m kort og bilde

• Pappa m/ småsøsken: pakke, brev og kort
• Tante Lillil: Norges postkort med elg på
• Kusine Marte Græsli: brev fra busy fhs-elev
• Fredtun-venninne Tuva Floeng: kort fra Brasil
• Storesøster Sigrid: Laangt brev
• Ansgar-rom-og-klasse-venninne Cathrine Øiesvold: Norges-postkort
• Verdals-venninne: Lena Bergstad: brev med ultralydbilde
• Ansgar-rom-og-klasse-venninne Silje Frøystad: Pakke med fersk cd, regning og kort
• Samt bryllupsinvitasjon te Tina og Simen
• Brisbane Puclic Transport Office: Nytt ten-trip saver-kort
• Air France: nye flybilletta
• MPX netbutikk: Kopi av kvittering

Ja..Æ veit at man itj ska gi nå i forventing om å få nå tebake, men det her innlegget bli unntaket som bekrefte regeln ! Har du itj fått nå som helst post fra mæ, så sjå bort fra det. Det e kun te dæm 42 ainneran!
Æ bor i freakin AUSTRALIA folkens! Det e langt unna. Æ vil haa post!!! Og i dag e det 1 mnd te æ drar herfra. Dåkk bør beregn ei uke te at det kjæm fram. Æ drar tirsdag den 27 juni- You do the math..
For dåkk som itj har fått kort, så e det en ladning på vei nu, ellers så har æ itj greidd å finn adressa di på nettet. Skriv den opp hvis du vil ha. Æ kjæm itj heim før om 7 uka og har tenkt å skriv postkort fram te da.
Så æ gjentar adressen: Kristin Nordvoll
5/71 Annerley Road
South Brisbane, QLD
4101 Australia

Mohahaha!

Som æ like og sei:
Frimodighet kan fort lønn sae...Sjekk ut det her innlegget

Løp og kjøp!!

Jada, det har dumpa my fint nedi postkassa mi i det siste. Bryllups invitasjon te Simen og Tina den 5 august, brev fra Lena med bilde av ei lita jente som ventes i september og nu for 1,5 uke kom det e en cd æ har venta læng på. Silje Anette Frøystad’s første cd nemlig!!

Silje va ca den første a vart kjent med når æ kom alein, uten å kjenn nån på Ansgar Bibelskole august 2003. Hu e et fantastisk, fascinerende, vakkert menneske med en fantastisk vakker og fascinerende stemme!
Og nu har hu endelig greidd å få ut en knippe av sangan sin på cd og æ vil gjerne benytt anledninga te gi dåkk en liten cd-anmeldelse av den. Den kjæm itj te å bli objektiv i det heile tatt, men kan nån som helst egentlig gi en fullstendig objektiv anmeldelse? Anyways, here it comes!

Someone’s Daoughter med cd’n ’See’
Æ elske den første setningen på spor 5; Brother. ”When you see the light in the end of a tunnel, you finally get a chance to get your life on track.” Æ som kjenne Silje veit at dæm her tekstan itj e bærre nå som e finne på for å få det te å rime eller pass med rytmen. Det her e levd liv og Silje har et genuint ønske om å formidle nå gjennom sangan sin. Om både levd liv, erfaringa, opplevelsa, følelsa. Det e sterke og personlige teksta om liv og tru, men hu tippe ailler over te å bli for personlig. Vil du vetta meir om tekstan så sei hu sikkert ja takk te å fortell dæ meir hvis du spør. Uansett så e itj det her nå oppkonstrurte suppesanga, men dæm e Silje. Sånn som hu e og va.

Det ainner som e høydare med den her cd’en e den fantastiske stemmen te Silje. ”Kan ei forklares, men bare erfares” Alle som har hørt hu syng, om det kun va en liten trall ved pianoet eller på konsert veit ka æ snakke om. Hu har en sånn stemme som skille sæ ut, som får dæ te å stopp og frys på ryggen av velvær. Hu har en unik evne te å varier mellom styrke klang i et øyeblikk uten at det høres dass ut. Hu kan syng rocka gospel like fett som hu kan syng ballada. Men dete på ballada og sæm rolige partian ståpelsen kjæm te sin rett. Med en brystklang, en hodeklang, en høyde, en bunn, en vibrato og en sound utgjør te sammen en stemme fullstendig unik. Ska man sammelign så e hu som e en dyktig og talentfull Maria og Mena og minne mæ av og te om Simone i D’Sound. Men ligne likkavæl itj på nån av dæm

Sku ønsk at det gikk an å syng så fint på trøndersk som hu greie å syng på jærsk. Silje e levende eeksempel på at det går an å syng fint på norsk. Visst itj at det va mulig æ men på dæm 3 norske sangan hu har på plata overbevise hu mæ.

Så e det her en perfekt plate spør du kanskje? Å nei..Det her e et prosjekt. Silje sitt sjølfinasierte prosjekt og det sætt sitt merke på plata. Æ sku ønsk hu hadd fått et ordentlig flygel, en eget virkelig strykekvartett, et meir nytenkanes og orginalt band, beir arrangering, haket beir lydmiksing og strammar produksjon. Men når man betale moroa sjøl har man itj 100-vis av tima i studio te å finpuss. Så den e sånn den e og man kan itj forvent nå anna heller.
Men det som mangle på teknisk side, tar hu godt igjen på talent og sjel.
For her e det intet BGM i ryggen som promotere, betale og produsere. Det her e ei jente som våge å lev ut drømmen sin, sjøl om det koste. Og æ e glad for at hu gjor det!

Personlige høydepunkt på plata
Spor 2 Dear Martha; bra tekst som vi aill kan lær nå av, deilig sang
Spor 4: Someone’s Daughter; Nydelig sang med enkel men vakker akk. Te å få tåra i auan av.
Spor 5:Brother; Den første setninga e bærre helt genial. Men teksten videre e og veldig sterk og Silje forføre mæ med sin forsiktige og såre stemme.
Spor 6. See; Typisk eksempel på den ufattelige variasjonen i stemmen te Silje
Spor 8 Ocean’s lullaby; En litt annerledes sang, Enkel men likevel så vakker. Deilig stryk te tider.
Spor 9 Me snakke; Min absolutte favoritt! Den e på høyde med Bjørn Eidsvågs beste og kan stå på repeat ein heil dag for min del. Må oppleves!! Beste sporet på plata!
Spor 13; Amazing Grace. Feit, mørk versjon av gammal schlæger! Silje får vis at hu kan meir enn å syng pent, hu syng TØØØFT! Og du kan hør spor av diverse inspirasjons-artista hu har takka i coveret.

Alt i alt vil æ anbefal den her cd’n. Ja, det e et førstegangsprodukt, men et absolutt godkjent et. E stolt av å kjenn ei som e så talentfull og som satse på drømmen sin som hu har gjort. Håpe virkelig dåkk vil vær med å støtt hu og kjøp den her cd’n. Da e det bærre å stikk innom den her sida. 180 kr tilsendt. Så kanskje så heldig at vi får hør meir av den her talentfulle jenta i framtida og!

Som hu sei i en av sangan sin:
”nogen folk e lange, mens andre folk e små” - gudd setning!! Den traff mæ rett i hjarta girl!!

Et skinnende hvitt lys

Æ så hu igjen her om dagen. Brisbane’s albinoasiat. Æ har sjett hu før, men likkavæl kvapp æ te. Koffer? Fordi æ e fascinert av en asiat kan vær albino? En albino-nordmann skille sæ liksom itj såå my ut. I Norge sjer vi jo all ut meir eller minner som en albino fra november te april. Men nei, det va itj grunnen. Det va den møkka Dan Brown. Han har hjernevaska mæ te å forbind albino med en psykopatisk, morderisk,sjølpiner av en religiøs fanatiker.

Takk for den Dan!! Som om itj albino for nok rare blikk...

Hurra for Norge

Liten rapport fra nasjonaldagsfeiringa her nedenunder. Nån har kanskje sjett bilda fra Brisbane..? Vi va visst på tv og Siri Anita hadd greidd å oppdag mæ der te og med. Ellers ligg det og en rapport ute på VG Nett.
Æ må sei æ e glad for at æ havna i Brisbane, siden det e byen som samle mest nordmenn på nasjonaldagen på den sørlige halvkule.Æ gadd itj å kjøp flagg og brosjett (trøng itj ENDA meir og ha med heim..) så æ pynta mæ med hårstrikk i nasjonalfargan! Men det va litt nedtur på vei te skolen. Det virka kun som om det va mæ som hadd pynta mæ og ingen sprang rundt me norske flagg og ropt “gratulere med dagen”! Rart..
På skola va festivitasen mesta plassert på den store plena midt på campus og der va det etterkvart en stor mengde med festkledde menneska med flagg og brosjetta!Og bunada og russeklær!! Mesta norske studenta men også nån eldre og barnefamilia. Vi va vel mellom 500-600 som tassa gjennom sentrum med et fire-mannsorkester og politibil i front. Folk stirra fælt der vi gikk og ropt, hoia og sang av våre lungers fulle hals. Men dæm syns det va litt artig og vi va aille som barn igjen! Tebake på skola va det vaffelsalg med norsk syltetøty. GODE pølsa te salgs (smakt nesten som norsk wienerpølsa) og brus og is.Litt uvant med alkoholsalg på 17.mai men det va nu god stemning. Været holdt sæ temmelig okei heile dagen.I tillegg fikk vi med oss norsk musikk, mannskor, falsk kongefamilie, sekkeløp, potetløp og kjerringbæring som kunne fått fatale utfall..! På kvelden va det party rundt forbi, kun avbrutt av en tv-pause! Prison Break prioriteres framfor vospiel her i gården!!
Alt i alt va det en fin nasjonal-dag. Savna tapto-løp,fyrverkeri og glajazz i kr.sand, men godt fornøyd. Ellers litt skuff å itj få syng Verdalsongen, men fikk bælja i vei på “Idyll” et par gang. Rart ka som kan gi dæ heimlengsel altså. Håpe aill hadd en fin dag og feiring! Ka har æ lært av å feir 17.mai utenlands? Æ e stolt over å vær norsk, æ like landet mitt, det faktum at vi e et FRITT land og at vi e en av få nasjona som virkelig har en sånn festdag for heile familen.
Nasjonalistisk..? Jepp. Men akk så trivelig!

Nytt reisebrev

Jada! Etter en del "andakta" og personlige utbrudd ska dåkk igjen få reisebrev stappfullt med bilda fra mitt ny digitalkamera!!
Vaffal, æ og Nancy (norsk venninne her nede) fann ut at vi mått prøv å få med oss Fraser Island før vi drar herfra og vi fant ut at den her helga passa best. Vi va itj så gira på å dra rundt med sånn touring buss så vi tenkt at 4WD va tingen å fart rundt verden største sandøy med. Vi fikk med oss litt folk, Audun som plutselig annonsert sin ankomst te Brisbane vart villig med, samt Ollie(trivelig tyskert) og Tommaso(evt Tommasolinio, italiener) vart og med.
I Hervey Bay fyllt vi opp bilen med campingutstyr te den store gullmedalje samt to sveitsera, to sør-koreanera og ein brite. En veldig trivelig sammesetning sku det vis sæ og bli.
Fredagen va det herlig møkkavær, med overskya og nån fin-fine byga innimellom. Men det va faktisk veldig trivelig fordi om!
Både æ og Audun hadd lagt igjen førerkortan heime så det vart itj nå kjøring på oss, men, men.. En opplevelse å sitt på for å sei det sånn!!

The Dingo ate my baby!!!
Vi fikk så my advarsla om digoa at æ fikk fullstending Dingo-fobi!

Man trøng itj sol når man e på SÅ fine plassa som Lake MacKenzie f.eks.. Vår første stopp. Deilig badetempratur og æ lekt KRIK-jente og svømt over heile driten.Nesten vaffal..Va et stykke vaffal..
Tommasolinio kosa sæ
All ære te Audun! Han kan du søren mæ ta m dæ overalt.. Han kjent kun mæ av 10 stk, men no stress, han funke som jarn kor helst-når som helst. Han glei rett inn.. Som en smørklump

E veldig fornøyd med kameraet mitt som kan ta SÅNNE bilda!!!!

Nok en herlig soloppgang. Virkelig verdt å stå opp kl 6..!

Så klart æ lært æ dæm nye folkan the Nordvoll-party-face! Ollie vil og gjerne vis dæm korsn man får te ÅRETS styggest party-face!! Faaan..tastisk

Ska itj sei my, let's call it a "internal joke"

Vi va itj dæm eineste som kalt han for Mr Dundee te slutt.

Audun med "Been Done there, done that"

FEM poeng te den som tar den..

Alt i alt kan vi vel aill vær enig om at det hadd vært en fiiiiin tur..Litt dårlig vær og dårlig søvn te tross, det va verdt det! Campingliv e jo faktisk litt stas og når man kan stå på ei strand i fullmåne og leik slå på ring med folk fra heile verden, ska man vel vær fornøyd... Det vart desverre intet sandslott på verden største sandøy og det vart litt personlig nederlag for min del, men men. Ska itj klag. Ut på tur ALDRI sur!!

Og ja for dåkk som itj har merka det, Æ HAR klipt mæ...cirka MASSE!Har nesten hockey..eller rottehale, du kan vella!

Det ska så lite te

Ska fortell dåkk en liten historie som skjedd forrige uke. Æ va på vei heim fra skola da æ møtt på tre litt underlige persona på veien. Dæm virka litt frilynt og litt sånn happy-hippie-wannabe utfra måten dæm oppført sæ, prata und so weiter. Tingen va at når dæm fikk øye på mæ så utbrøt han eine: Hey darlig, you’re absolutely gorgeous! Æ vart heilt satt ut og smilt sjenert og såg i bakken og gikk videre, mens dæm høylytt diskutert mellom sæ at HU va nydelig hu.. Ja hu va helt fantastisk pen. Veit dåkk ka? Resten av dagen gikk æ rundt og følt mæ smellpen. Og det e itj oft æ gjør altså..
Poenget med den her historia? At æ slit med dårlig sjølbilde? Nei.. At aill nu ska sei kor nydelig dåkk syns æ e? Nei. Poenget e OPPMUNTRING! Æ brenn for oppmuntring! Æ trur faktisk det e en nådegave. En som æ håpe at æ har og kan utvikl. Æ elska å få folk te å flir eller smil, og æ lægg my tid og krefta i å prøv å gjør det og. Æ føle at Gud minne mæ på folk som trøng en oppmuntring og æ prøve å adlyd.. men av og te virke det så vanskelig! KOFFER?! Æ trur det har med innstilling å gjør. I stedet for å prøv å sjå ainner og korsn dman kan gjør dagen beir for ainner, græv vi oss ned i vårre egne problema og bekymringa.. og sutre: Koffer e det ingen som sjer mæ??

Det står overtalt i Bibelen i f.eks Hebreerne 10,23 f.eks: La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg eller
Hebreerne 3,13: Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter ”i dag”
Tess 5,16: Vær alltid glade.
Fil 4 ,4-5: Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige
Gal 5,22:Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet (…)
Ja og masse masse meir. Nu e æ en evig optimist som syns livet e en fest og itj skjønne koffer itj aill bærre kan vær glad. Men nu veit æ å korsn det e å ha det skikkelig kjipt. Men vi må itj gå å gjøm oss i vår egen lille sjølopptatte verden. Det e folk der ute som trøng vårres glede, omtanke, smil og latter. Det ska SÅ lite te for å gjør nån sin dag så my beir!! Et kort, ei melding, et smil, en positiv bemerkning, en spøk, en klem, en kake. Mulighetan e så MANG og vi burd grip dæm med begge hender. E dåkk KLAR over kor my glede det e i å gjør ainner folk glad? Ja,ja så føle kanskje nån av dåkk at; det her gjør jo æ. No stress!
Da sei æ, PRØV igjen! For e det et område vi aill kan utfordres på så e det å vær vennlig mot dæm som vi itj ”trøng” å vær vennlig med. Dæm vi itj kjenne, dæm som vi itj like, eller dæm som irritere oss. Det e lett å vær god mot venna og familie. Det e lett å ønsk at dæm vi bryr oss om ska vær glad. Og det e vel og bra, men gidd du å oppmunter dæm som du itj kjenne..? Dæm tre folkan hadd æ ailler sjett før, men likevel sku det bare den kommentaren te for å ”make my day” Kanskje va dæm berusa for alt æ veit. Det va litt tidlig for å vær dritings da men.. Sannheten får du fra fulle folk…?

Æ? Ei KRIK-jente??

Æ har blitt erklært for ei KRIK-jente. På linke-lista si har Catti gitt mæ ei stjerne som betyr at æ en en KRIK-person. Æ må sei at den båsen skremme mæ litt..
Æ har vært på Arena ein gang, Explore ein gang og har ei KRIK T-skjorte og ein KRIK-hettegenser ( men IKKE en rød, takk og lov..) Gjør det mæ te ei KRIK-jente?
Æ som sug i stå på alt som heite bortover og nedover-ski.
Æ som har så dårlig balanse at æ får panikkanfall på rulle og is-skøyta.
Æ som itj sitt å telle ned dagan te fotball-VM, Tour De France eller vinter-OL.
Æ som ailler har vært med i et lokal-lag.
Æ som itj syns utholdenhetstrening,stafetta og intervalla e artig.
Og nu ska æ plutselig vær leder på Arena i sommer. Det e sånn det bynne veit dåkk. Det balle på sæ. Æ kan kjenn korsn KRIK-nettet snøre sæ rundt mæ..HJEEELP!!!! Trøng dåkkers hjelp te å overbevis Catti om at det her itj e tilfelle!!!

Alt-i-ett-innlegg

Har vært litt innaktiv her i det siste, men det e kun på grunn av hektisk kvardag. Hatt en merkelig uke som så og sei har gått i ett
Hadd tenkt å skriv et innlegg om kor og når æ ska reis herfra, men nei. Hadd tenkt å skriv et innlegg om kor møkk en lørdag kan bli, men nei. Hadd tenkt å skriv om ka æ har tenkt på i det siste, men nei. Hadd tenkt å skriv et inlegg der dåkk kunn hjølp mæ å velg nytt kamera men nei. Hadd tenkt å skriv et innlegg om at nu veit æ når æ kjæm heim, men nei. Så det her bli et kombinasjonsinnlegg.Det kjæm IGJEN te å bli langt så æ markere kvart innlegg så du kan les det over fleire daga. Bærre husk korsn innlegg du kom te sist:

Innlegg 1
Sida æ kom heim fra påskeferie, har æ stressa med hjemreise. Den e to mnd unna, men det e itj my tid når det kjæm te endring av flybilletta. Æ hadd hjemreisedato den 27 juni og det va en dust dato som mått endres.Men først mått æ vetta ka æ sku på tampen av det her semesteret. Sku æ vær her så læng som mulig og sjå mest mulig av Australia før æ dro? Eller sku æ dra te Fiji med nån, sida det va så billig. Eller sleng mæ på mine norske venna te Sør-Øst-Asia? Alt æ visst va at æ villa vær heim te sisthelga på Skjærgårds. Så æ satt i gang med Air France-karusellen (ingen hjelp fra STA-Travel, her må det ringes sjøl) Har tatt masse telefona og tenkt my. Sendt masse meldinga rundt om for å sjekk ka vennan min her sku etter skola og te slutt i går vart det bestemt. Æ gadd itj å gambl på at det kanskje vart ledig en dato som passa mæ beir hos AirFrance og ring dæm kvar andre dag fram te juni for å sjekk.. Så æ tok det som va ledig. Så nu drar æ fortsatt den 27 juni te Singapore. Så bli det to uka med Singapore, Malaysia og Thailand før æ vende snuten hjem den 12 juli og lande den 13 juli på Gardermoen. Trøng ingen fanfare, buekorps eller blomsterkvastnedlegging for mine føtter. Men hvis en person kan sei sæ villig te å stå der 14.55 og gi mæ en klem og sei velkommen te Norge så e det evig nok. Hadd vært fint hvis æ har møtt personen før, men ska itj vær vanskelig..

Jeg blir så j...eg blir så sinna!

Innlegg 2
Helga sku bli så BRA! Særlig lørdagen. Æ sku på ridetur oppi fjellan og så sjå rugby-kamp!!!
Det va my bra som skjedd og som æ fikk opplev den dagen, men så my drit og da!!
Irritasjonsmoment nr1: Organiseringa av turen. Kom itj som en bombe, men det va jo så klart bærre en halvtime på hesteryggen. Og da gikk vi på rekke.. Ellers hadd vi nån temmelige inkompetente ledera som dro oss ut på bush/rainforrest-walk uten å ha PEILING på ko kor vi sku og gikk bærre og tassa rundt med et kart og lurd på kor budhen/regnskogen va hen? Det lurd vi og på.. og gi klare beskjeda eller hold tida e LIVSNØDVENDIG når man e på tur med 50 stk og en gjeng asiatera som ska ta bilda av ALT (inkl hestebæsj..:) Og når vi veit vi e nesten en time forsinka så prøve man og ta igjen det tapte i stedet for å stopp på en plass som e så å si stengt og sei. Her ska vi vær en TIME. Vær så vennlig å vær presis her kl 5.20! Og når kl e 5.20 sitt dæm fortsatt og drikk kaffe og kose sæ, men vi som e på tur har vært ferdig med det vi kunn gjør i over en halvtime!5.35 fant dæm det for godt å kom te bussen etter at vi sto klar og hadd masa på dæm! Her snakke vi om voksne menneska og..så da va vi en time forsinka.
Og når bussen bynt å streik så e det e grei nok grunn, men når dæm sei: Hei vi stoppe på den her bensinstasjonen for å sjekk litt. Bare gå inn å spis og slapp av og gå på do. Og når den plutselig e i orden igjen og æ og Nancy har gjort det TEMMELIG klart at vi må heim fort som f. Og ei anna jente va temmelig dårlig og villa heim, prestere dæm å gå rundt å sei. ” Hei vi e allerede 1,5 time forsinka, men nu e bussen klar.Men bærre bestill ferdig maten, sitt nedd, slapp av og spis i fred og ro. Vi e jo bærre 40 min unna. Det hadd jo vært for my forlangt og bedt dåkk ta med maten på bussen eller vent te vi kjæm fram…” 30 min ventetid!!! Æ va rett og slett forbanna på det tidspunktet. Koffer så sint spør dåkk?
Irritasjonsmoment nr 2:
Æ og Nancy sku nemlig på rugby-kamp! Og vi hadd billetta te 30 dollar som vi itj kunn få selgt. Hadd ting gått etter planen hadd vi to tima på å kom oss dit. Men ettersom forsinkelsan seig på vart det minner og minner muligheta: okei, vi rekk itj å dusj, vi rekk itj å gå heimom, vi rekk itj å hent varme klær, vi rekk itj shuttlebussen opp, vi rekk itj første omgang, vi rekk itj KAMPEN!!!!Det gjor vi da heldigvis. Vi rakk siste omgang. Og billettan kosta bærre 25 dollar (125 kr) men å betal det for 45 min med rugby va temmelig surt. Særlig fordi vi kunna rekt den kampen SJØL med bussprobleman hadd det itj vært for den ELENDIGE ledelsen!!!Men koffer så sint og agressiv Kristin, spør dåkk kanskje?
Irritasjonsmoment 3:
Joda, den dagen bestemt tante Rød for å kom på besøk. Og æ mått gå pent rundt og spør fremmede jenta om dæm hadd tamponga og diverse. Ehe-he..veeldig morsomt. Og så klart kom jo smertan sigan på når æ endelig kom mæ opp på den halvtimen te hesterygg. Mensenvrak på hesterygg e INGEN god kombinasjon og sjøl om det va kjempestas og vær på en hest igjen hadd æ mest lyst te å bærre kom mæ av dæm siste 15 min. Etterpå va det en herlig kombinasjon med busstur oppover svingåte fjellveia og ein stk Kristin som trur hu ska dø av smertan og må konsentrer så hu itj spyr eller besvime. Og når resten av gjengen sku innta en bedre lunsj med utsikt lå æ baki en varm buss i fosterstilling og venta på at min litt-over-anbefalt-dose med dop ska kick inn.Det gjor dæm te slutt,æ fekk sovve litt og kvalmen la sæ så æ greidd å innta lunsj æ og, om enn vertikalt. Men ikke nok med det!
Irritasjonsmoment 4: Digitalkameraet mitt forsvant et eller anna sted på vei ned fra fjellet og halvveis inni andre omgan på rugbykampen!! GNURF
Men egentlig va det litt kjekt. Va på vin-smakeri og Æ fant faktisk nån vina æ likt! Drakk vel nærmar to glass te sammen for 3 dollar (15kr) vi fikk gått litt i regnskog og æ fikk jo vaffal 15 fine min på hesteryggen.
Så vart æ sur igjen fordi det itj gikk nån tidlige tog nordover dagen etterpå så æ kun join vennan min på stranda i Noosa. Men dro opp likkavæl, brukt 4 tima på reise og det va itj godt vær engang når æ endelig kom fram. MEN fikk sjett en stk god film (The worlds fastest Indian) og fikk en fin mandag på ei nydelig strand, uten høye bygninga, stappfullt av folk og livvakta som fortelle dæ kor du kan svøm eller ikke. Problemet med at det itj va nån livvakta der va nettopp det at det va en slags form for nudiststrand. Så æ vart eksponert for litt meir tissefanta enn nødvendig etter mi meining..Men det funke greitt så læng dæm va langt bort, æ såg ned og konsentrert mæ om bading,soling og sandslott! Æ og Anne my tyske venninne laga et STORT og avansert sandslott. Hadd heilt glømt kor artig det va å bygg ting m egen hender..så det vart en god dag. Endelig fikk æ sunshine på the Sunshine Coast og det va digg!

Inni mitt hooode

Innlegg 3
Ka har æ tenkt på i det siste? JA sei, det…Har slette med litt dårlig samvittighet ovenfor at æ drar fra Australia så tidlig. Mine internasjonale venna ska bli her langt utti juli, august, september og skjønne itj koffer æ vil dra heim så tidlig. Og æ har kjent på presset om å ha det gøy heile tida, oppleve mest mulig, sjå mest mulig og reis mest mulig. Æ har kjent på et press skapt av mine egne og andres forventninga, men nu gidd æ itj å kjenn på det meir. Æ vil gjerne forklar for dåkk. Men først ska dåkk vetta at æ sitt itj heim og grin og lengte heim heile tida altså.
Traff en kamerat i går. Fortalt han om NZ i påska. Det va fancy tur, sa han. (Javel, tenkt æ, e det så fancy da?) Han hadd nemlig ailler vært overseas.(den e grei, tenkt æ. Australia e jo et STORT land og det ligg itj akkurat i nærheten av nå..) Han hadd faktisk ailler vært på et fly.OI! (endelig fikk æ møt en av dæm. Dæm som ailler har vært på et fly..) Og da tenkt æ. Kor heldig æ e! Æ har dratt te NZ og nu ska æ te Asia en svipptur, har vært I Adelaide og ska sannsynligvis te Frser Island. Æ har gjort MASSE og meir ska det bli før æ drar. Æ trøng itj å ha dårlig samvittighet for at æ drar tidlig. Australia e STORT og hvis man itj har masse tid og peng e det UMULIG å sjå alt.
Så æ har gitt det opp. Og sjøl om æ har pæng og tid te å dra te Sydney f.eks som æ har lyst te, så veit æ itj om æ gidd for æ har ingen å dra med. Enten så har folk vært der eller så ska dæm dit seinar når æ itj kan eller så har dæm itj råd. Og da GIDD æ faktisk itj å dra alein te en storby bærre for å ha ”vært der” For all verden reisemål og opplevelsa e itj verdt my for mæ hvis æ itj kan del dæm med nån.. Æ vil dra tebake te Australia en gang med nån gode venna eller forhåpentligvis min framtidige og opplev det igjen med nån æ e e glad i og bryr mæ om.
En kamerat spurt mæ etter æ hadd forklart korsn æ hadd det her nede over messenger. Så du stortrives ikke altså? Nei, æ gjør faktisk itj det. Æ har det topp, oppleve masse, treffe masse interessante folk, gjør masse gøy, men æ stortrives ikke. Koffer? Fordi mesteparten av tida e det kvardagsliv. Sjøl om sola skin her og det e konstant sommervær så e det itj paradis fordi om. Her og må æ stå tidlig opp, gjør kjedelige oppgava, handle mat, vask klær, rydd, sja tv osv osv.. Og kvardagsliv i KR.sand va SÅ my beir enn kvardgasliv i Brisbane. Koffer? Fordi æ va omgitt av så mang fantastiske folk. Så mang utrulig digge vænna og bekjente som gjor kvardagsliv te en fest! Det tar tid og finn så mang bra folk, det tok mæ 2,5 år i Kr.sand. Og æ har kun vært i Brisbane i 3 mnd.
Æ har oppdaga at æ E veldig avhengig av mine vænna og familie. Og det at dåkk har vært så langt unna har vært det vanskeligste her nede. Itj språket eller kulturen eller skola. Men som sagt æ har det veldig bra. Har fått masse gode vænna fra over heile verden som æ har hatt nån herlige opplevelsa med. Men dæm får venna på besøk og har masse tid te å reis i sommer. Men for mæ friste det meir å kom heim. Sara og Tara-show med SOLVEIG på UNG i Grimstad. 50-årsdag med den nydelige familien min samla. Sommerferie i Norge. Leder på Arena. Bryllup te Tina og Simen. For nån høres det kanskje itj like digg ut som snorkling på Great barrier reef, men for mæ høres det ut som himmelen. Gode opplevelsa med folk æ e glad i.. Æ syns æ har vært flink når æ kjæm heim æ. Æ har vært borte fra aill kjente i 5 mnd. Æ har faktisk gjort det. Dratt te Australia alein. Sjett masse Australia, New Zealand, Singapore, Malaysia og Thailand. Sjett og opplevd masse. Blitt utfordra og har lært. Og forhåpentligvis blitt litt brun ...

Itj igjeeen!!!

Innlegg 4
Det sjer ut som æ har mista NOK et Nikon 3700 digital kamera. Og det sjer faktisk ut som æ har blitt frastjelt det den her gangen og itj rota det bort. Men heldigvis har æ to reiseforsikringa så æ trur det ska gå greitt med mæ.. Men æ kjenne at æ klar for nå nytt. Nikon 3700 har gjort jobben trofast for mæ i snart to år, men nu e æ klar for å beveg mæ inn på nye områda eller merka. MEN KA? Korsn kamera ska æ velg? Hjelp mæ kjære venna. Æ e itj oppdatert lenger på nå som helst…har dåkk nå anbefalinga? Æ ska itj ha speilrefleks nei..