Det ska så lite te

Ska fortell dåkk en liten historie som skjedd forrige uke. Æ va på vei heim fra skola da æ møtt på tre litt underlige persona på veien. Dæm virka litt frilynt og litt sånn happy-hippie-wannabe utfra måten dæm oppført sæ, prata und so weiter. Tingen va at når dæm fikk øye på mæ så utbrøt han eine: Hey darlig, you’re absolutely gorgeous! Æ vart heilt satt ut og smilt sjenert og såg i bakken og gikk videre, mens dæm høylytt diskutert mellom sæ at HU va nydelig hu.. Ja hu va helt fantastisk pen. Veit dåkk ka? Resten av dagen gikk æ rundt og følt mæ smellpen. Og det e itj oft æ gjør altså..
Poenget med den her historia? At æ slit med dårlig sjølbilde? Nei.. At aill nu ska sei kor nydelig dåkk syns æ e? Nei. Poenget e OPPMUNTRING! Æ brenn for oppmuntring! Æ trur faktisk det e en nådegave. En som æ håpe at æ har og kan utvikl. Æ elska å få folk te å flir eller smil, og æ lægg my tid og krefta i å prøv å gjør det og. Æ føle at Gud minne mæ på folk som trøng en oppmuntring og æ prøve å adlyd.. men av og te virke det så vanskelig! KOFFER?! Æ trur det har med innstilling å gjør. I stedet for å prøv å sjå ainner og korsn dman kan gjør dagen beir for ainner, græv vi oss ned i vårre egne problema og bekymringa.. og sutre: Koffer e det ingen som sjer mæ??

Det står overtalt i Bibelen i f.eks Hebreerne 10,23 f.eks: La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg eller
Hebreerne 3,13: Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter ”i dag”
Tess 5,16: Vær alltid glade.
Fil 4 ,4-5: Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige
Gal 5,22:Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet (…)
Ja og masse masse meir. Nu e æ en evig optimist som syns livet e en fest og itj skjønne koffer itj aill bærre kan vær glad. Men nu veit æ å korsn det e å ha det skikkelig kjipt. Men vi må itj gå å gjøm oss i vår egen lille sjølopptatte verden. Det e folk der ute som trøng vårres glede, omtanke, smil og latter. Det ska SÅ lite te for å gjør nån sin dag så my beir!! Et kort, ei melding, et smil, en positiv bemerkning, en spøk, en klem, en kake. Mulighetan e så MANG og vi burd grip dæm med begge hender. E dåkk KLAR over kor my glede det e i å gjør ainner folk glad? Ja,ja så føle kanskje nån av dåkk at; det her gjør jo æ. No stress!
Da sei æ, PRØV igjen! For e det et område vi aill kan utfordres på så e det å vær vennlig mot dæm som vi itj ”trøng” å vær vennlig med. Dæm vi itj kjenne, dæm som vi itj like, eller dæm som irritere oss. Det e lett å vær god mot venna og familie. Det e lett å ønsk at dæm vi bryr oss om ska vær glad. Og det e vel og bra, men gidd du å oppmunter dæm som du itj kjenne..? Dæm tre folkan hadd æ ailler sjett før, men likevel sku det bare den kommentaren te for å ”make my day” Kanskje va dæm berusa for alt æ veit. Det va litt tidlig for å vær dritings da men.. Sannheten får du fra fulle folk…?