Derfor er kvinner IKKE morsomme

Når man får beskjed fra tv-skjermen om å hold sæ innendørs, kan man likeså godt skriv nå på bloggen. Internettet e cirka det eineste som fortsatt funke sånn nogenlunde i det her ville været.. Så da tenkt æ sku lag et ordentlig innlegg, læng sisa sist nu.

Overskrifta va det som møtt mæ en fredag her for et par uka sida på framsida av Aftenpostens Fredagsbilag. Æ mått skaff mæ det og få lest resten..

Æ ska ærlig innrømm at æ sjer på mæ sjøl som ei morsom jente. Eller æ prøve vaffal å vær det.
" Menn vil ha kvinner som ler av vitsene deres og ikke en dame som er morsom selv"
står det svart på kvitt og æ kjenne æ bli litt skremt. E det virkelig sant? For æ e desverre ikke den søte, snille, kristne jenta som ler av alt gutten sei.
" Vi er lært opp til å le av mannens vitser sånn at de ikke skal bli såret"
Æ flire av det æ syns e artig og ska ærlig innrøm at humor e en av dæm kvalitetan som tiltrekke mæ mest ved det motsatte kjønn. Æ vil ha en kjæreste som æ kan flir og ha det artig med. 
"Sans for humor står gjerne på en manns ønskeliste over drømmekvinnens kvaliteter, men det står oftest litt nedpå arket og alltid etter utseende. "Dessuten er sans for humor noe helt annet enn en morsom jente"
Æ bli meir og meir skremt jo meir æ læs, e æ virkelig så screwed??!! Ja, det virke sånn.. :)
"En morsom jente tar hele rommet med kraftig smittende latter. Hun har alltid en småfrekk ironisk kommentar på lur. Og hun bobler over av lekne påfunn. En sånn jente blir gjerne sett på som slitsom."
Det æ trudd gutta satt pris på får æ plutselig blåst oppi ansiktet. Æ bli visstnok bærre oppfatta som slitsom. Det e jo IKKE kjekt..
Mens det i følge Aftenposten e en fordel å vær morsom for guttan, gjeld det itj for jentan..
" (..) jenter skal ikke være morsomme. De skal sitte og klukke av menn som bruser av menn som bruser med fjærene. det er i hvert fall det som er forventet. det er nemlig ikke forventet at kvinner skal stikke seg frem og være tøffe i trynet. I hvert fall ikke hvis de vil ha draget på en mann."
Yes, æ kan bærre gi opp.. Æ får bærre hold inn all kommentaran og vitsan og sætt mæ ned å flir av dæm , så har æ vel fått mæ type innen en måned. Eller..?
" Å være rappkjeftet og småfrekk er gjerne en overlevelsestrategi for de ikke helt pene jentene"
Æ har ailler regna mæ som ei super- pen jente, så nu bynne æ å lur. Prøve æ å vær morsom fordi æ itj føle mæ smellpen? 
Eller hadd æ prøvd sjøl om æ hadd vært dritpen? Eller trøng dæm pene itj å gidd å vær det?
" Men, nei, oss morojenter vil guttene tulle med, så går de heller hjem med de rolige. Morsomme jenter er ikke kjæresteemner"
Dæm siste 23 årene kan jo vær det som bekrefte det her utsagnet, men æ velge å tru at det finns nån der ute som itj bli vettskremt av ein høylytt, sjølsikker og morsom trønder-jente. Spørsmålet e om æ har trudd feil...
Så sei mæ gutta, har æ Aftenposten rett? Vær ærlig nu.
Vil dåkk ha ei som dåkk kan flir av/med, eller ei som kan flir av dåkk?
E det tryggest å ha ei som tar lite plass, eller takle dåkk ei som tar litt meir?
Bli dåkk virkelig skremt?

Æ velge å avslutt det her innlegget med et sitat av Kjell Olsen (66)
"Skal hun være morsom?"
" Det holder det at jeg er! "
I rest my case....