Et syykt kampreferat!!!

Endelig.....!Endelig sku æ få sjå hu. Etter å ha sjett a spæll ca 25 min (helt seriøst) dæm siste 4 åran va det sannelig på tida et æ sku få sjå storesøstra mi spæll en ordentlig kamp, sida hu liksom har holdt på med topphåndball dæm siste 4 åran..Så sjøl om æ mått endre billetten min for 800 kr, sjøl om æ mått stå opp klokka kvart på fem for å labb ned te byen for å ta bussen inn te oslo kl 0600 en søndags morra/natt for å rækk et tidlig fly heim, så va det så VELDIG verdt det.

For i går gikk drømmen min i oppfyllelse. ENDELIG fikk æ sjå søstra mi spill en heil kamp og ENDELIG fikk æ sjå kor flink hu egentlig e!! For hu stå søren mæ som en HELT!!! Det va helt SJUKT det tider...

Settinga va digg, i stedet for kamp i den elendige stygge gymsalen kalt Levanger-Hallen va kampen flytta te Steinkjer-hallen og med 1859 betalende publikummerra og direktesendt på tv2Zebra va det duka for festkveld. Familien Nordvoll va representert med mamma, pappa og en vænn på eine sida. Æ og min to søstre samt tre søskenbarn Græsli sku hold fortet på den store tribuna. For folk va med å klappa men ropt dæm nå ? NEI! Men det gjor te gjengjeld vi... Vi satt helt frammerst på den største tribuna så æ dreit fullstendig i om folk så på mæ eller pekt eller ka føgglan. Æ ropt og plystra og hoppa og skreik og klappa og sang te æ sto der med ei usannynlig intens haupin det siste kvarteret. Ene kameraten min syns han kunn hør mæ på tv'n og det trur æ så gjerne. Æ har jo en stemme som bær..

Og kvar gang Sigrid gjor en bra redning tok vi Ansgar-ropet; La-la-la-SIG-RID-OH!!! Og det va ganske ofte egentlig...:) Sigrid spilt fullstendig rått te tider. Og i ti min i 2. omgang va det kun hu som holdt Levanger inne i kampen og stengt så og si buret. Æ va helt i huinner fyllt av adrenalin, stolthet, glede, spenning, nerva og va HELT i min egen stolt-lillesøster-verden..Særlig når æ visst at Marit Breivik satt fem meter unna og fikk med sæ heile kampen....

På et eller anna tidspunkt i slutten av 2 omgang ensa vi plutselig en vill og gal mann i slutten av 40-åran som sprang langs tribunen for å få publikum te å ta bølgen, da æ plutselig innsåg at det va min far: Torbjørn Nordvoll. Han sprang fram og tebake og fikk heile 1860 stk te å ta bølgen omatt og omatt igjen. Det va en blanding av flauhet men mest stolthet, for kæm kan vel vis te en far med SÅ stort engasjement? Særlig når han egentlig itj har kondis te det..:)

Sjøl om Byåsen leda heile veien gav Levanger dæm en hard kamp og når det te slutt vart 4 måls-tap for Norges 2. beste lag føltes det som ei seier. For Sigrid vart kåra te banens beste for FJERDE gang den her sesongen (som begynt i september..!) og vart intervjua av TV2 og omgitt av forskjellige journalista..:) OG det beste av alt; som banens beste får hu disponer en Mini Morris fram te neste kamp. Og siden æ har verdens beste storesøster får Æ lov te å kjør rundt i den lille deilige bilen..

E det RART at æ e stolt og glad eller?

Sjekk ut dæm her sidan dåkk...