100 PROSENT NATURLIIIIIIIIIIIIIIIIG!!!!!!

fredag, september 22, 2006

Au....


Æ trur kanskje lykken min har snudd.. I går kræsja æ på sykkel. Eller vil itj sei at æ kræsja. Meir som tryna. Midt i asfalten. Sku nedover en bakke mot butikkområde på Lund, sku brems for en fartsdump og plutselig bremsa æ for my eller no, for æ stupt framover og oppover og nedover, litt på sykkel og litt på asfalt og plutselig låg æ der. Veldig fortumla,veldig forslått og meget overraska. Min største skrekk hadd gått i oppfyllelse, æ hadd tryna.

Heldigvis hadd æ itj slått hauet, trur vaffal itj det.. Og brillan va like hel der dæm lå på asfalten. Æ skreik ut litt , men så mått æ finn ut om æ hadd nå grunn te å skrik først, så æ lå der en stund for å kjenne etter kor æ hadd vondt. Mens en snill liten bil kjørt rundt mæ og forbi.. Takk for den A-HOLE! Men så kom det ei snill dame ut og kom bort og spurd korsn det gikk og hjalp mæ opp. Æ hadd innen den tid oppdaga at det va ingenting å grin over, men nok å stønn og ynk sæ over. Så æ takka for hjølpa men stabla mæ på beina og stakk bort te Øyvind og Gunnar, siden huset dæmmers va RETT ved sida av og æ orska itj tanken på å tass heim.

Så æ ringt på å lurt på om æ kunn kom inn te dæm og vær skada og hjelpesløs. Og det kunn æ. Æ fikk lov te å nesten besvim på senga te Gunnar, fikk eplejuice, smågodt og nylagd pizza av sykepleier Andreassen for å få opp blodsukkeret igjen. Æ fikk Baileys av Gunnar for å døyv smerten, samt en blaut kjøkkenklut med brødsmula for å lægg på skrubbsåran min av Øyvind. Æ fikk heng der hele kvelden, sjå den sykeste semifinalen, leit etter en god liggestilling i sofan uten å ha vondt nånplass (vanskelig), sjå X-men 2, gå rundt som ei gammal kjerring og bærre slapp av te æ endelig greidd å kom mæ ut av huset og hink mæ heim...

Kjære Øyvind og Gunnar, takk for at dåkk åpna dåkkers hjem. Sjøl om æ fikk vondt kvar gang dåkk sku vær så sabla artig så kunn æ itj tenk mæ eit beir hus å tryn foran og vær småskada i..

PS! Det går bra med mæ altså; sannsynligvis et brista ribbein eller to, samt forslått ankel, kne og skambein og nån skrubbsår. Takk GUD

posted by Kristin-Bistin-Bo-Bistin at 11:57

7 Comments:

  • egentlig sku det vær et bilde av Øyvind og en sykkel her og, men det funka it..nei, vel..

    By Blogger Kristin-Bistin-Bo-Bistin, at fredag, 22 september, 2006  

  • Kristin, Kristin, Kristin!....

    Uff, uff, uff!....

    Håper selvsagt at kroppen din har fått restituert seg litt siden over-sykkkestyre-stupet!

    Husk å pleie sårene dine!
    Fikk nylig beskjed om at en av bestekompisene mine er innlagt på sykehus pga betennelse i en arm. Betennelsen skal visstnok ha kommet i kjølvannet av nettopp en sykkelvelt. ...han anbefalte for øvrig alle andre syklister å ta i bruk støttehjul...ü

    By Blogger Tor Gunnar, at lørdag, 23 september, 2006  

  • godt du har så gode kamerater.
    Å ellers vil eg bare sei at eg blir oppriktig glad av å se bilde av Haakon.
    Eg tror eg må få meg et bilde av kongefamilien på veggen, eg.

    By Blogger Catti, at søndag, 24 september, 2006  

  • ååå huff og huff siss..d var trasig..d mått ha vært en KJÆMPE domt...hoho..

    By Anonymous Anonym, at søndag, 24 september, 2006  

  • Kjipt, du fikk ikke noen varige mèn altså?

    Dette minner litt om en opplevelse jeg hadde i sommer. Hadde et mildt sagt 'intimt møte med asfalten' og endte opp med hjernerystelse, knekte av litt av ei tann, kutt og noen arr. Var veldig nærme å knekke nesa, men den holdt heldigvis.. Det merkelige er at jeg vet ikke hvor jeg datt, fordi da jeg slo hodet så hardt mistet jeg en del av minnet (ref. legen). Vet bare på hvilken strekning det må ha skjedd. Men jaja, det ordnet seg.

    Mye artig på bloggen din her! I det hele tatt har jeg lest mye på din og resten av gjengen din sine blogger. Masse morro! :)

    By Anonymous Anonym, at tirsdag, 26 september, 2006  

  • hehe Johnar. Takker. Så artig at du stakk innom! kom gjerne igjen. Håpe hauet har komme sæ. Så vidt æ veit sneia ailler hauet mitt asfalten og det e æ glad for. Snart bynne ribbeinet mitt og å bli godt, men det tar litt tid og det e utrulig kor my som påvirke ribbeinan; fliring, pusting, hosting, nysing, hikking, osv...

    By Blogger Kristin-Bistin-Bo-Bistin, at tirsdag, 26 september, 2006  

  • Er innom stadig vekk, både på din og andre salemsfolks blogger. Mye bra humor.

    Hodet er helt bra, måtte bare ta det med ro noen dager etter jeg falt.

    By Anonymous Anonym, at tirsdag, 26 september, 2006  

Legg inn en kommentar

<< Home